Stortingsmeldinga om fremtidens skole godt motatt

Et tidsskille i norsk skole, og grunnlag for en betydelig innholdsreform, er utdanningsminister Kristin Clemts egen krakteristikk av stortingsmelding 30/2003-2004, “Kultur for læring”. Det er såvisst ikke bare elevene som skal lære – det skal også lærerne, rektorene, skolene: hele skolesystemet skal inspireres til læring.

KRISTIN-CLEMETFor å realisere hovedmålene legges det derfor opp til et betydelig kompetanseløft for lærere og skoleledere, som over tid vil kreve tiltak for mellom to og tre milliarder kroner. Hovedpunkter er videreutdanning av lærere i prioriterte fag, målrettet kompetanseutvikling knyttet til selve reformen og et eget skolelederprogram.

Kommentarene til meldinga er noe varierende. Helga Hjetland i Utdanningsforbundet er positiv:
– Jeg synes stortingsmeldingen er spennende, og den tar fatt i mye av det Utdanningsforbundet har vært opptatt av. Den understreker behovet for etterutdanning av lærere og viderefører retten til spesialundervisning, sier hun.
Lektorlaget mener at meldinga inneholder positive nyheter.

Flertallet i utdanningskomiteen vil lage bråk dersom departementet går inn for å erstatte retten til spesialundervisningen til de svakeste elevene med tilpasset opplæring til alle elever, slik Kvalitetsutvalget har foreslått.

Påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Solveig Tesdal, mener kvalitetsutvalget kom med en lang rekke forslag som departementet velger å legge i skuffen. Elevene så frem til basisgrupper, mappevurdering, mindre eksamenspress, åpnere vei til høyere utdanning, større fleksibilitet, modulbasering av læreplanene og en klargjøring av elevenes innflytelse. Ingenting av dette kom, sier hun og er slett ikke fornøyd.
Lederen av utdanningskomiteen, Rolf Reikvam (SV), mener Clemets skolereform er et halvveis løp.

Kunnskapsnettet.no har samlet en del lenker til artikler om stortingsmeldinga og reaksjoner på den.

Copyright © 2014 Kunnskapsnettet.All Rights Reserved.