Læreren i Mandal – elevene i Lyngen

For å hjelpe behovet for utdanning av arbeidere som jobber i plastindustrien i RUNE_KRISTIANSENLyngen, har OPUS Troms si Nord-Troms-avdeling inngått et samarbeid med ressurssentret ved Mandal videregående skole om et nettbasert undervisningsopplegg. Det vil si at Mandal er ansvarlig for det faglige opplegget og undervisningen, og i vinter var fagansvarlig Tom Einar Bendiksen i Lyngen og instruerte på startsamlingen for en klasse i Lyngen. Bendiksen har tidligere vært lærer i faget ved Mandal videregående skole, men etter at linja ble lagt ned har han jobbe i industrien.

Nå er han innleid for ta ansvaret for den nettbaserte undervisninga. Kurset tilsvarer VK1 i plastfaget, som er forutsetningen for å kunne ta fagbrev etter lære- eller praksistid.
Til tross for at plast er ei ganske stor næring i Norge, finnes det i dag ingen videregående skoler som har klasser i plastfaget. I Troms hadde vi tidligere et tilbud i Lyngen, men interessen var så liten at klassen ble lagt ned.

Hele landet
Samme forhold har man i Agder-fylkene, hvor båtproduksjon i plast er ei relativt stor næring. Der var det tidligere flere videregående skoler som hadde dette tilbudet – nå er det borte. Årsaken er der som her – liten eller ingen søkning til disse klassene. Og dette er tilfelle over hele landet i dag.
Imidlertid ønsker industrien kvalifiserte medarbeidere, og derfor er dette tilbudet kommet på banen,

Åtte i Lyngen
I Lyngen har Bendiksen nå åtte elever, og i øyeblikket tre i Vest-Agder.
Her i Troms begynte kurset senhøstes med ei samling for å lære elevene å bruke opplæringspakken, forteller Bendiksen.
– Det er nok en del forskjell når det gjelder innsatsen til de enkelte, noen er veldig aktive, mens andre må pushes på, forteller Bendiksen.
At han sitter i Mandal og skal undervise elever i Lyngen går greitt så lenge datasystemene og linjene fungerer. Alt stoffet de trenger ligger på nettet.

Bruker lærebøker
– Jeg har valgt å ikke lage noen ny lærebok – de lærebøkene som finnes er gode. Det jeg har gjort er å legge ut anbefalinger og leseansvisninger, informasjon om hva som er viktig å fordype seg i og hva som er mer perifert. Så lager jeg oppgaver som de må besvare – og her er kunsten å lage dem slik at elevene ikke uten videre kan slå opp i boka – men at det faktisk blir en test på om de har lært noe av det de har lest.
I lærebøkene er der også oppgaver – til dem har jeg laget forslag til løsninger slik at elevene selv kan øve seg på oppgaveløsning og sjekke sine løsninger mot mine forslag til svar. Disse oppgavene blir rene selvøvingsoppgaver – elevene selv må avgjøre om de vil jukse ved å se i ”fasiten” først.
Videre har de innsendingsoppgaver vinklet mot eksamen for hvert emne.
Men dette kurset er ennå under utvikling – så får vi se på hvilke erfaringer vi nå gjør etterhver, sier Bendiksen til slutt.

Også i videregående skole
Det er et faktum at det er liten søkning til veldig mange fag i videregående skole i Norge. Vi kaller det vanligvis de ”små handverksfagene”. Det kan være fag som industri og næringsliv har bruk for, men hvor utskiftingen ikke er så stor at det er behov for hele klasser med nyutdannede folk årlig.
I slike sammenhenger vil det i fremtiden være mulig for fylkeskommunene å samarbeide via nett, slik at hver fylkeskommune slipper å opprette klasser for 2 eller 3 elever. Gjennom å gi undervisningen i studieretningsfagene via konferanseTV og internett, vil man kunne gi et tilbud. Det forutsetter imidlertid et tettere samarbeid mellom fylkesskoleetatene og skolene på tvers av fylkesgrensene enn som hittil har vært vanlig.

Copyright © 2014 Kunnskapsnettet.All Rights Reserved.